Vi skred til verket med åpent sinn og grønn genser. Resten skulle vi bare lande. Tre dager med ukjent terreng lå foran oss, og i vårt stille sinn tenkte vi at det var bare å kjøre på med en rett og en vrang. Så feil skulle vi ta. Vi måtte kaste oss ut i både patent og Magic Loop, og håpe på å ikke miste masker.
I smørebua gikk vi nesten på en smell allerede første dag, da busslaster av sultne strikkedamer kom før festivalen åpnet og før vi hadde varmet opp smøreknivene. Det gikk ei kule varmt blant rundstykker, smør, grønne soroptimister, ost, pynt, majones og skinke. Den krumme isbergsalaten balanserte på rundstykket og vippet elegant pålegget av når det var sirlig dandert på. Bruksanvisning hadde vi, men ingen smørerutiner. Skulle ost og pålegg rulles eller bare legges på? To skiver agurk og en tomatbåt? Blå eller grønne druer? Paprika og syltetøy? Hvor tykke skiver med brie? Trenger vi en skjærestasjon for stæsjet? NEI! Ikke på den glutenfrie sonen! Glutenfri sone? Hups... Vi må ha flere rundstykker! NÅ! Hissig beskjed fra kaféen. Virvar i smørebua. Vi må koke egg! Er vi allerede tomme for brie? Da legger vi druer på skinken. Kan noen hente litt mer skinke? Og akkurat da kom et ilbud med en spesialbestilling: glutenfri skive med brie til en foredragsholder, - og pynt den pent da! Er det ikke mulig å selge noen pølser så lenge??? Kan ikke strikkedamene bare strikke ut pinnen før de stiller seg i kø? Stemningen kunne vært bedre da vi fikk klar melding fra kaféen om å droppe estetikken og sette opp dampen. Men i bruksanvisningen står det jo to skiver agurk, halve druer, aprikossyltetøy og persilledusk! Isbergsalaten ga seg heller ikke; hvor mange skinkelass den tippet av rundstykkene, har vi ikke tall på. Veltet salami med majones og persilledusk er ikke salgbart. Løsning: Lime salaten på med en god klatt smør. Erfaring: Egg blir grønne over natta. Null pes, legg dem i posen med hønsefôr! Skal det være ett egg pr. rundstykke? Majones og tomat eller bare tomat? Persille? Det ser i hvert fall pent ut. Men ikke isbergsalat. Og forresten, skalkene triller av, så de skal til hønene. Å skjære opp kaker er en kunst. Hvor stort er et kakestykke? Prøving og feiling igjen. Ingen klagde, så vi jobbet på. Neste utfordring var å lage Toromuffins uten litermål, men med øyemål, melkeglass og husmorerfaring. Ovnen var et saktestekende monster som leverte ujevnt resultat, men det dekket vi over med melisglasur og rosa strøssel. Verre var det med de halvstekte baguettene som måtte stekes da vi gikk tom for rundstykker. Vi greide å godsnakke med monsteret etter en runde med baguetter som endte i godteposen til hønene, så søndagens porsjon smøremat var dermed reddet. De fleste som var innom Pinner og prek ble etter hvert gode og mette. liker vi å tro. Vin fikk de også kjøpt, etter at kartongene omsider ble satt frem på disken! Takk, kjære Wenche! Og brått ble det både pinner, prek, rødt og hvitt i glassene og topp stemning. Vi smurte oss ikke bort. I stedet sitter vi her og er litt høye på oss selv etter å ha fullført oppgaven med glans, og til og med fått lønn for det! Noen av oss rakk også å gå på en økonomisk garnsmell hos noen av utstillerne. For min del ble det hundegarn, som nå har blitt til myke og varme votter. Neste år er vi atter klare til å ta opp kampen med isbergsalaten. Hvis den ikke erstattes av ruccola, etter oppfordring fra smørebua anno 2023. Vel blåst, jenter!